Nettsted: www.frp.no
E-post: frp@frp.no
Skolepolitisk talsmann: Arne Sortevik, e-post: arne.sortevik@stortinget.no
I "Fremskrittspartiets prinsipper 2001-2005" sier partiet følgende om utdanning:
Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring etter evner og anlegg. Den offentlige finansiering skal følge eleven, som står fritt til å søke den undervisningsform som eleven/foresatte foretrekker. Myndighetene skal gi offentlige og private opplæringstilbud likeverdige betingelser.
Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse, dannelse og selvtillit. Kvaliteten i den faglige utdanningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå.
I "Handlingsprogram 2001-2005" sier Fremskrittspartiet følgende om utdanning under overskriften "En skole for fremtiden":
Utdanning og opplæring er i første rekke et gode for det enkelte mennesket. Fremskrittspartiet ser likevel finansiering og tilrettelegging av utdanning og opplæring som et fellesgode, og dermed som et statlig finansieringsansvar. I et samfunn der kompetanse generelt og spisskompetanse spesielt er viktig for samfunnets utvikling er det å skaffe til veie denne kompetansen en viktig offentlig oppgave. En samlet kunnskapskapital fra det enkelte individ vil være grunnlaget for fortsatt vekst og utvikling. Situasjonen i dag er slik at det ikke bare er konkurranse om kunnskap mellom enkeltmennesker og bedrifter, men i minst like stor grad mellom nasjoner.
Med dagens finansieringsmodell i skoleverket og den stadig raskere utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), begrenses den enkelte skoles mulighet til å henge med i utviklingen. Fremskrittspartiet vil sikre finansieringen av skolene ved at ansvaret legges til staten, og at finansieringen skjer som stykkprisfinansiering. Kombinert med fritt skolevalg vil dette stimulere skolene til økt kvalitetsfokusering, herunder de ansattes muligheter til etterutdanning. Et statlig finansieringsansvar vil også sikre et likere tilbud over hele landet. Det er også et mål for Fremskrittspartiet at bredbånd eller tilsvarende skal tilbys alle norske skoler.
Fremskrittspartiet ønsker at skolen først og fremst skal formidle kunnskaper og stimulere evnen til selvstendig tenkning, men er klar over at blant annet den feilslåtte norske familiepolitikken gir lærerne store belastninger når det gjelder å holde disiplin og lære elevene folkeskikk. Også mange sosiale problemer veltes over fra hjemmet til skolen.
For Fremskrittspartiet er det særlig viktig at elever som mangler forutsetninger for teoretisk læring ikke blir stilt overfor krav til slik læring som i utgangspunktet gjør dem til tapere. Det må på den annen side stilles så vidt strenge krav at også de flinkeste får noe å strekke seg etter. Fremskrittspartiet går derfor inn for en differensiert skole, som gjør det mulig for elever med ulike evner å utnytte og videreutvikle disse.
Norsk skolevesen tar i sin organisering lite hensyn til den enkeltes muligheter og behov. Tvert imot er enhetsskolen preget av sterk politisk styring, kunstig utjevning mellom elevene, og derved mangel på mulighet for individuell utfoldelse og utvikling. Fremskrittspartiet mener at politikere, byråkrater og organisasjoner har for stor makt over undervisningen, og vil derfor aktivisere foreldre, lærere og elever.
Gjennom fristilling av skolene vil også lærernes situasjon kunne bedres. Dagens stive normerte system gir liten fleksibilitet for den enkelte lærer. En fristilling av skolene vil kunne føre til en markedsmessig nødvendig opptrapping av lærerlønningene.
Fremskrittspartiet erkjenner at finansieringen av skolene er en fellesoppgave, og mener det er viktig at alle barn gis et tilbud om utdanning uavhengig av foreldrenes økonomi. Fremskrittspartiet mener at dagens finansieringsordning fungerer meget dårlig, og vil derfor finansiere skolevesenet gjennom et stykkprissystem. Det vil si at alle skoler, enten de er offentlige eller private, skal motta et tilskudd (skolesjekk) fra det offentlige med et fast beløp per elev. Slik blir elevene en inntektskilde for skolene, og ikke en utgiftspost, slik de er i dag. Fremskrittspartiet ønsker samtidig å la elevene og deres foreldre selv få avgjøre hvilken skole eleven skal gå på. Dette vil føre til at skolene må konkurrere om å ha det beste undervisningstilbudet for å få elever, og dermed også inntekter.
Sosialistenes enhetsskole har skapt tapere. Fremskrittspartiet ønsker en differensiert skole som gjør at elever med forskjellige interesser fullt ut kan utnytte sine evner. Skolen må også kunne understøtte foreldrene i deres oppdrageransvar og bidra til å styrke de unges grunnlag for etisk utvikling, og bidra til å gi dem en trygg sosial kompetanse.
Barn med særlige lærevansker må få tilrettelagt undervisning, slik at de i størst mulig grad kan tilegne seg grunnleggende kunnskaper. Men Fremskrittspartiet er skeptisk til at barn med spesielle lærevansker nødvendigvis skal integreres i den ordinære skolen. For å sikre at funksjonshemmede elever har et godt grunnskoletilbud, vil Fremskrittspartiet at det skal utbetales en høyere skolesjekk for disse gruppene.
Fremskrittspartiet vil:
1 Erstatte dagens rammetilskudd til skolene med en stykkpris per elev.
2 Ha fritt skolevalg slik at elevene og deres foreldre avgjøre hvilken skole eleven skal gå på, i den grad dette er mulig av hensyn til skolenes elevkapasitet.
3 Likestille alle private og offentlige skoler med hensyn til betaling.
4 Gjøre offentlige skoler selvstyrte med styrer som består av foreldre, lærere og administrasjonen ved skolen, med foreldre i flertall.
5 Ansette skoleledere på åremål.
6 Stanse byråkratiseringen i skolen og satse mer på lærernes personlige engasjement og ansvarsfølelse. Lærerne må bli mindre belastet med møter og papirarbeid, slik at de kan bruke mer tid på elevene.
7 La elevene og foreldrene evaluere lærerne, fagområdene, utdanningsopplegg og arbeidsmiljø på skolene.
8 At all undervisning skal ta utgangspunkt i hver elevs forutsetninger.
9 Legge til rette for at grendeskoler opprettholdes.
GRUNNSKOLEN
Målet for Fremskrittspartiet er å skape en grunnskole som pedagogisk kan møte de utfordringer samfunnet står overfor. Det gjelder å gi de unge et godt grunnlag for videre utdanning innen allmennfaglig eller yrkesfaglig studieretning, samtidig som skoleverket er økonomisk rasjonelt og effektivt organisert.
Ved å oppheve de geografiske inntaksreglene vil skoleverket bli brukerstyrt, ettersom foreldre og elever selv vil kunne velge hvilken skole de ønsker å benytte. Dette vil føre til at skolene må konkurrere om å være mest attraktiv.
For at elever og foreldre skal kunne bruke skolesjekken ved den skolen de velger, forutsettes det at skolen oppfyller visse kvalitetskrav. Det offentlige skal definere krav til hva elevene skal lære i obligatoriske fag. Fremskrittspartiet vil at disiplinen skal inn i skolen igjen. Her må foreldre og skole samarbeide om skolearbeid og lekser til beste for barnet.
Fremskrittspartiet mener at karakterer skal settes i forhold til objektive faglige prestasjoner, og ønsker å innføre karakter i alle grunnleggende fag fra og med 5. klasse. Karakterene skal i disse fagene i stor utstrekning bygge på landsomfattende normerte prøver.
Grunnutdanningen omfatter opplæring i de grunnleggende allmenne fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk og et nytt samfunnsfag/demokratifag der elevene i større grad lærer om nødvendige demokratiske prosesser i vårt samfunn, respekt for liv og helse, oppførsel og folkeskikk. På bakgrunn av den stadig viktigere rollen IKT får i samfunnet, mener Fremskrittspartiet at IKT bør inn som obligatorisk fag i grunnskolen fra 5. klasse.
Fremskrittspartiet mener det er viktig at barn med innvandrerbakgrunn får et godt tilbud om norskopplæring, noe som vil gjøre det lettere å bli integrert i det norske samfunnet. Fremskrittspartiet er uenig i påstanden om at morsmålsopplæring er en forutsetning for norskopplæring, og mener derfor morsmålsopplæring er foreldrenes ansvar.
Norsk skole preges i stadig større grad av reduserte norskkunnskaper blant elever på grunnskolenivå. Det er en utvikling som er svært bekymringsverdig, og Fremskrittspartiet mener at den tvungne sidemålsundervisningen bidrar til å redusere elevenes motivasjon i norskfaget, og å forstyrre elevenes språkoppfatning. Fremskrittspartiet vil derfor fjerne den tvungne skriftlige sidemålsundervisningen, og isteden tilby faget som valgfag. Muntlig sidemål kan inngå som en naturlig del av den ordinære norskundervisningen. De krav som stilles i deler av offentlig forvaltning om å kunne beherske begge språkformer, vil Fremskrittspartiet fjerne.
For at konkurransen mellom skolene skal være reell, mener Fremskrittspartiet at skolene må få lov til å være forskjellige. Den enkelte skole må få frihet til å velge de faglige og pedagogiske løsningene som skolen selv mener er best, samtidig som skolene står helt fritt i sine økonomiske og administrative valg, herunder den enkelte lærers lønn.
Det skal som i dag være anledning til å bruke straffelekse, igjensitting og utvisning fra skolen i kortere eller lengre perioder som disiplinær reaksjon, dersom spesielle hendelser skulle tilsi dette. Fremskrittspartiet vil at det skal være en obligatorisk innføring i folkeskikk, respekt for liv og helse, oppførsel og respekt for lærere og medelever.
Fremskrittspartiet vil:
1 Innføre karakterer i alle fag fra og med femte klasse som skal settes i forhold til objektive faglige prestasjoner.
2 At det skal bli bedre disiplin i skolen.
3 Avskaffe obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring og tilby dette som valgfag. Den muntlige delen integreres naturlig i undervisningen og eksamen.
4 At alle elever skal få utvikle sine individuelle ferdigheter.
5 At IKT skal inn som obligatorisk fag fra 5. klasse.
6 Gjeninnføre Nasjonal læreplan i grunnskolen i alle kommuner.
7 Avskaffe tvangsopplæring i grunnskolen etter Samisk læreplan hvor foreldre, foresatte eller barn motsetter seg bruk av denne.
DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN
Fremskrittspartiet mener at opplæringsplikten ikke strekker seg inn i videregående opplæring. Fremskrittspartiet vil gå imot tvungen 13 årig opplæringsplikt. Det må også vises respekt for den som ønsker å realisere sine evner, anlegg og ferdigheter på andre måter enn ved å sitte på skolebenken.
Fremskrittspartiet mener at videregående opplæring er et fellesgode som skal finansieres av det offentlige. Hvis eleven ikke velger å fortsette på videregående opplæring etter endt grunnskole, har man rett til å ta videregående opplæring som voksen.
Skolene må få langt større frihet og la brukerne velge flertall i styret. Den enkelte skole må selv få bestemme hvilke krav som skal stilles ved elevopptak. De må stå fritt til å bruke opptaksprøver eller andre kriterier. Siden det ikke gjelder noen opplæringsplikt på dette nivået, må videregående skoler stå enda friere enn grunnskoler med hensyn til pensum og organisering av undervisningen. Men siden det offentlige finansierer skolegangen, vil det også være behov for et skoletilsyn som sørger for at de som tilbyr opplæring holder nødvendig kvalitet.
For å sikre alle en god og fullverdig videregående opplæring vil Fremskrittspartiet gå inn for å beregne en høyere skolesjekk der spesielle behov tilsier dette. Skolesjekkens størrelse vil også avhenge av hvilket linjevalg den enkelte elev tar, da det er vesentlige kostnadsforskjeller mellom allmennfaglig og yrkesfaglig undervisning.
Brukerne og den enkelte skole skal selv bestemme hvilke opplæringsopplegg som passer best for den enkelte elev. Konkurransen mellom skolene om å tiltrekke seg elever vil sørge for at kvaliteten på opplæringen er under kontinuerlig positiv utvikling. Et slikt system vil etterkomme det legitime ønsket fra mange elever som synes at det stilles for store krav til teoretisk evner og anlegg på dagens yrkesfaglige skole. Hvis det er etterspørsel etter ren yrkesfaglig videregående opplæring, vil noen organisere seg, slik at dette tilbudet blir gitt.
ALLMENNFAG
Fremskrittspartiet mener at det kan stilles forskjellige krav for å komme inn på en videregående skole avhengig av type utdanning. Karakterene i de enkelte fag bør gis poeng etter hvilken betydning de har i det videre utdanningsvalget. I dag vurderes alle etter samme poengsum. Som eksempler bør karakterer i formingsfag telle mer enn for eksempel engelsk ved opptak til formgivende studieretning, kroppsøving bør telle mer ved opptak på idrettslinje, osv. På denne måten vil man få tak i dem som egner seg best for de forskjellige fagretningene.
I utgangspunktet mener Fremskrittspartiet at styret ved den enkelte skole skal fastsette hvilke krav som må oppfylles for inntak. Frem til dette kan gjennomføres mener Fremskrittspartiet at det ved inntak skal legges vekt på karakterer, eksamensresultat samt eventuelle opptaksprøver. For at skolen skal kunne motta skolesjekk, må det stilles krav til opplæringens kvalitet.
Utover basiskravene bør skolen selv kunne legge opp de fagkombinasjoner de ønsker og mener er best tilpasset de utfordringene og kravene som elevene vil møte ved de høyere utdanningsinstitusjonene.
YRKESFAG
Fremskrittspartiet ser det som avgjørende for den yrkesfaglige utdanningen at samarbeidet mellom skole og bedrift er godt. Fremskrittspartiet innser at dette samarbeidet er styrket de senere årene, men mener at fortsatt fokus på gjensidig nytte skole/bedrift er viktig. Bedriftene bør sikres mulighet til å komme tidlig inn i skolen for å bidra i undervisningen av de lærlingene som senere får lærlingplasser i bedriftene.
Fremskrittspartiet mener det er viktig at teoriundervisningen på yrkesfaglig studieretning tilpasses den virkelighet elevene møter i yrkeslivet. Omfanget av undervisning i allmenne fag bør begrenses, og knyttes bedre til selve yrkesfaget. For eksempel bør engelskundervisningen i størst mulig grad tilpasses det behov vedkommende vil få i yrket (relevante begreper, bruksanvisninger, instrukser, internasjonale standarder, med videre).
Basert på prinsippet om et offentlig ansvar for finansieringen av videregående opplæring, mener Fremskrittspartiet det er naturlig at det betales et lærlingetilskudd per elev for den teoretiske og praktiske yrkesutdanningen, som en kompensasjon for de kostnadene næringslivet påføres i form av lønn til lærere, materiell og lignende.
Fremskrittspartiet vil:
1 Gjøre de offentlige videregående skolene til selvstyrte økonomiske enheter med egne styrer.
2 Basere opptak til den videregående skole på karakterer i fag som er relevante for studieretningen.
3 Gå imot kvotering ved opptak på grunnlag av kjønn, alder eller bosted.
4 At det skal avlegges eksamen i alle relevante fag innen vedkommende studieretning.
5 Legge til rette for et bedre samarbeid mellom skole og næringslivet.
6 Betale et lærlingetilskudd per elev for å dekke utgifter til den praktiske og teoretiske delen av yrkesutdanningen.
7 Gå inn for en ordning med elevevaluering av lærere, fagområder, utdanningsopplegg og arbeidsmiljø på skolen.
8 Arbeide for at yrkesfagene ikke skal bli for teoretiske, da dette går på bekostning av den praktiske/faglige delen av yrkesfagene. Det må foretas en grundig revisjon av reform 94.
9 Stille seg positiv til reklamefinansierte skolebøker.
Kilde: Hentet fra Fremskrittspartiets nettsted. Sitert fra www.frp.no/article/?id=167#Utdanning og www.frp.no/article/?id=178.
Les hva Fremskrittspartiet mente i 2001.
