Nettsted: www.hoyre.no
E-post: hoyre@hoyre.no
Skolepolitisk talskvinne (utdanningsminister): Kristin Clemet, e-post: kristin.clemet@ufd.dep.no
Under tittelen "Utdanning og forskning" sier Høyre følgende om skolepolitikk på nettstedet sitt:
Høyre vil skape en bedre skole for barn og unge ved å satse på kunnskap og kreativitet.Kunnskap er en forutsetning for at vi skal kunne danne oss egne meninger og forstå verden omkring oss. Skolen skal gi hver enkelt elev størst mulig faglig og personlig utvikling ut fra individuelle evner og interesser. Utgangspunktet for Høyres utdanningspolitikk er menneskets behov for å lære. Hvert enkelt menneske har en medfødt nysgjerrighet, en trang til å vite og kunne mer. Det å mestre noe i dag som vi ikke mestret i går er med på å gi livet mening.
Kunnskap og kompetanse gir den enkelte trygghet for å kunne møte de utfordringer globaliseringen stiller oss overfor. Et høyt utdannings- og kompetansenivå er også en nødvendig forutsetning for å opprettholde og videreutvikle verdiskapingen og dermed vårt høye velferdsnivå. Vi tilbringer en stadig større del av livet i utdanningssystemet. Likevel viser internasjonale kunnskapstester at norske elever ikke oppnår gode nok resultater. Høyre vil ha en skole som tar hensyn til at elevene har ulike evner og interesser. Høyre vil gi den enkelte skole og lærer adgang til å organisere undervisningen slik man finner det mest tjenlig. Høyre ser ingen saklig grunn til at man gjennom lov eller forskrift skal gripe inn i valg av pedagogisk metode. Høyre ønsker å styrke rådgivningstjenestene.
For å styrke næringslivets tilgang på kompetent arbeidskraft, vil Høyre legge større vekt på kunnskaper ved å høyne kvaliteten i utdanning og forskning. Derfor har regjeringen innført skattefradrag for forsknings- og utviklingsarbeid i bedriftene, og den samlede satsingen på forsking i statsbudsjettet for 2003 er på om lag 12,3 milliarder kroner, en økning på hele 640 millioner kroner i forhold til 2002.
Grunnskole
En god skole er det viktigste virkemiddelet vi har for å gi alle mennesker de samme muligheter. I dagens samfunn er det den enkeltes evner og kunnskaper som avgjør hvordan man lykkes i livet, og ikke lenger sosial bakgrunn. Kunnskap skal sette hver og en av oss i stand til å utnytte de muligheter fremtidens samfunn vil åpne for. Derfor er en god skole også den beste sosialpolitikk et land kan ha. Norge bruker i dag store ressurser på skolesystemet. Antall år den enkelte tilbringer i utdanningssystemet er blitt kraftig utvidet de senere år. Vi har fått 10-årig obligatorisk grunnskole, og de aller fleste tar 3-årig videregående skole. Mye er bra i den norske skolen, men mye kan også forbedres. Til tross for den store ressursbruken, viser internasjonale undersøkelser at norske elever kommer langt ned på listen hva reell kunnskap angår. Til tross for at grunnskolen er blitt utvidet med et ekstra skoleår med 6-årsreformen, lærer ikke norske elever mer enn før. Lesetester viser at dagens 3. klassinger leser dårligere enn 2. klassingene gjorde våren 1997, med ett skoleår mindre.
Elevene kommer skjevt ut allerede i sine første skoleår fordi kvaliteten på undervisningen er for dårlig, og fordi de behandles likt, uansett evner og interesser. Motivasjonen synker når resultatene blir dårlige, og resultatene blir dårlige fordi motivasjonen synker. 1 av 5 elever kan ikke lese og skrive skikkelig når de går ut av ungdomsskolen. 3 av 10 voksne leser for dårlig til å fungere skikkelig i arbeids- og samfunnsliv.
En god skole krever dyktige lærere som kan sine fag. Men resultatene fra Lærerhøyskolene er nedslående. En undersøkelse fra matematikkrådet viser at studentene som startet sist høst ikke behersket elementære Matematikkoppgaver på grunnskolenivå. Disse skal undervise andre i matematikk!
Høyres politikk:
Høyre vil ha en skole som gir elevene skikkelige kunnskaper, kombinert med kreativitet og valgfrihet. Vi vil styrke kjernefag som norsk, matematikk og engelsk gjennom å øke timetallene i disse fagene. Samtidig vil vi gi den enkelte skole og den enkelte lærer økt frihet. Vi vil bort fra en enhetsskole som behandler alle elever likt, til tross for forskjeller i interesser og ferdigheter. Undervisningen må tilpasses den enkeltes behov, og ikke en gjennomsnittselev som ikke finnes.
Høyre vil bort fra dagens sentralstyrte skole. I dag er det bare Tyrkia som har en mer sentralstyrt skole enn Norge. Læreplanen for grunnskolen inneholder detaljerte anvisninger av metoder og lærestoff i de enkelte fag. Resultatet er at styringen av skolen overlates mer og mer til byråkratene, mens lærerne umyndiggjøres. Høyre vil fjerne lover og retningslinjer som i dag detaljstyrer skolehverdagen. Vi vil la lærerne få tilbake friheten til å praktisere den pedagogikken de er utdannet til, til prøve ut med forskjellige undervisningsformer, til å sette sitt personlige preg på undervisningen, til selv å velge de metoder de mener gir best resultater. Det vil gi både bedre undervisning, og mer faglig interessante arbeidsoppgaver for lærerne. Til gjengjeld må de finne seg i å bli evaluert. Høyre vil sette klarere faglige mål for undervisningen, og kontrollere at målene nås, blant annet gjennom nasjonale normerte prøver.
Høyre vil gi den enkelte skole større frihet til å styre seg selv. Større selvstendighet vil gi skolene mulighet til å utvikle et pedagogisk og faglig særpreg og profilere seg med egne fordypningsfag. Skolene må få frihet til å ansette de lærerne de behøver, og få tilby den lønn som er nødvendig for å rekruttere dem. Høyre vil ha individuell avlønning av lærerne. Individuell avlønning gjør det mulig å lønne dyktige lærere slik at de blir i skolen. Sammen med økt faglig frihet, vil det heve læreryrkets anseelse, og dermed bidra til økt rekruttering av dyktige studenter til lærerutdanningen.
Høyre vil beholde karakterer fra og med ungdomstrinnet i grunnskolen. Karakterer er en nyttig tilbakemelding til elevene om hvor man står faglig. Høyre ser også positivt på en ordning med alternative vurderingsformer som et supplement til karakterene, slik at elevene sikres en grundig evaluering.
Høyre vil:
* Styrke kjernefagene norsk, engelsk og matematikk i grunnskolen gjennom å heve rammetimetallene i disse fagene.
* Avvikle detaljerte lærerplaner, og la den enkelte lærer få bestemme metode for å gi eleven den nødvendige kunnskap.
* Gi den enkelte skole frihet til å fastsette budsjett, ansette lærere, og gi lærerne individuell avlønning.
* Endre dagens privatskolelov slik at alle som ønsker det, og som tilfredsstiller generelle nasjonale krav. få starte privatskole.
* Innføre fritt skolevalg.
* Ha en finansieringsordning hvor pengene følger eleven. Dette gjelder også om man velger en privat skole.
Videregående opplæring
Den videregående opplæringen skal forberede elevene på høyere utdanning og yrkesliv. For å unngå at overgangen blir for stor, er det viktig at elevene i større grad får ansvar for egen læring.De siste årene har vi fått en mer ensrettet skole med redusert valgfrihet og svekkelse av det faglige innhold for mange elever. Det er derfor behov for en faglig og kvalitetsmessig opprustning av den videregående skolen hvor det i større grad legges vekt på de krav som stilles ved høyere læresteder og i yrkeslivet. For å øke valgfriheten og mangfoldet vil Høyre legge til rette for flere grunnkurs.
Innslaget av allmennfaglig teori har økt kraftig på yrkesfagene. For å styrke fagutdanningen vil Høyre at det skal være mulig å konsentrere seg om yrkesfag gjennom å legge større vekt på yrkesrettet teori og praksis. Det må være mulig å gå rett ut i praksis etter grunnskolen. Høyre vil ha en lærlingordning som sikrer samfunnet tilgang på dyktige fagfolk. Bedriftenes rett til å velge lærling og gjensidig prøvetid for lærlinger må gjeninnføres. Samtidig må det etableres flere tilbud som kombinerer teori og yrkesfag. Dette innebærer en todeling av yrkesutdanningen, med én del for dem som ønsker en sterkt yrkesfaglig spesialisering, og én del som er en kombinasjon av yrkesfag og teoretiske fag.
Allmennfaglig studieretning skal forberede elevene på videre studier ved universiteter og høyskoler. De siste årene har stadig flere elever søkt seg til allmenne fag. Denne utviklingen har hatt konsekvenser for det faglige nivået. Høyre vil gjøre det mulig å differensiere undervisningen i større grad enn i dag. For å sikre et høyt faglig nivå, vil Høyre vil avholde skriftlig eksamen i alle skriftlige fag og muntlig eksamen i minst et muntlig fag for alle elever. Høyre vil gjøre den skriftlige sidemålsundervisningen valgfri. For å styrke elevenes språkkunnskaper og gi dem verdifull innsikt i andre kulturer må flere norske elever få mulighet til å ta deler av videregående skole i utlandet. Høyre vil arbeide for at det opprettes flere IB-linjer (International Baccaulaureate) i Norge.
Private skoler
Vi er alle forskjellige som mennesker, med hver våre behov. Vi vil stille ulike krav til de tjenestene vi ønsker. Dette gjelder også i skolen. Kvalitet må derfor innebære at man har et mangfold av tilbud, og frihet til å velge i dette mangfoldet.Høyre vil derfor ha et mangfold som inkluderer et variert utvalg av både offentlige skoler og private friskoler. Det må bli konkurranse mellom skolene om å trekke til seg elever, og det må bli lønnsomt for skolene å tilby undervisning av høy kvalitet og dermed være attraktive for elevene.
Høyre vil ha et finansieringssystem for både grunnskolen og videregående skole hvor pengene følger eleven. Skal en skole gi undervisning av topp kvalitet må den utsettes for de korrektiver som konkurranse innebærer. En forutsetning for et kvalitetsløft for skolen er derfor at elevene og foreldrene fritt kan velge hvilken skole eleven skal gå på. Dette er en grunnleggende rettighet som må være uavhengig av hvilken kommune eller fylkeskommune man bor i.
For å gi grunnlag for valg, skal den enkelte skole gi foreldre og elever informasjon om skolens faglige og pedagogiske profil. Skolene skal også publisere anonymiserte eksamensresultater. Private friskoler er viktig for å gi den offentlige skolen nødvendig konkurranse. Høyre vil gi generell adgang til å starte friskoler både i grunnskolen og i den videregående skolen for alle som tilfredsstiller generelle krav til pedagogisk innhold. Dagens krav til formål for å få starte friskole med offentlig støtte erstattes med krav til innhold og kvalitet. Offentlige skoler og friskoler skal på sikt likestilles økonomisk.
Kilde: Hentet fra Høyres nettsted. Sitert fra ulike undersider på: www.hoyre.no/Temaer/UtdanningOgForskning.
Les hva Høyre mente i 2001.
