Nettsted: www.krf.no
E-post: krf@krf.no
Skolepolitisk talsmann: Arne Lyngstad, e-post: arne.lyngstad@stortinget.no
I kapittel 5 "Kunnskap og kultur" sier Kristelig Folkeparti følgende om "grunnskole og videregående opplæring" i sitt politiske program for 2001-2005:
Et lærende samfunn trenger en god skole. Den gode skolen skal formidle kulturarv, verdier og kunnskap, men også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et aktivt og stimulerende læringsmiljø der det utfordres til å lære gjennom utforskende egenaktivitet framfor tradisjonell undervisning preget av mer passiv og mottakende læring. Ved å skifte fokus fra undervisning til læring blir kunnskap et resultat av en læringsprosess der eleven er med på å utvikle sin egen kompetanse. Et trygt skolemiljø med gode skolelokaler stimulerer barn og unge til bedre læring. Det er også viktig at skolen blir vurdert og kvalitetssikret.
Et likeverdig tilbud
I løpet av 90-årene har vi bygd ut et 13-årig opplæringstilbud til alle. Tilbudet skal være likeverdig for alle grupper og over hele landet. Samtidig skal opplæringen preges av mangfoldet og de lokale forholdene. Dagens stramme kommuneøkonomi og forskjeller i rammevilkår kan utgjøre en trussel for det likeverdige opplæringstilbudet. KrF går inn for å bevilge midler til opprustning av skolebygg i kommunene.
Vi skal utvikle den lokale skolen
En stor utfordring for skolen framover er å realisere målene i de nasjonale læreplanene om å utvikle den lokale skolen ved hjelp av lokale krefter. Planene gir et stort handlingsrom, og utviklingen framover er derfor mer avhengig av lokal vilje enn av sentrale reformer. Kristelig Folkeparti vil utfordre skolesamfunnet til å utnyttet dette handlingsrommet. Vi vil snu skolepyramiden.
Gjennom forsøksordninger ønsker KrF å utvikle en mer fleksibel skole. Ved siden av lokale forsøk, bør fornyelsen i skolen komme som resultat av en gjennomgang av skolens læreplaner og lovverk. Slik vil vi kunne tenke nytt og fleksibelt om klassestørrelser, fag og timefordeling og arbeidstakeravtaler. Slik får vi, etter KrFs mening, en bedre skole som er nær de menneskene som bruker den – både elever, foreldre og lærere. Skolen favner alle barn og skal samtidig utfordre den enkelte elev ut fra individuelle forutsetninger og behov. Dette innebærer at skolehverdagen må være preget av mangfold og variasjon, men likevel trygt forankret i lokale forhold. Elevene skal kunne se sammenhengen mellom skolen og arbeidslivet. De kan lære entreprenørskap og lage elevbedrifter. Skolen må ha god kontakt med nærmiljø og næringsliv, også gjennom hospiteringsordninger for lærerne. Arbeidet med å ta i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) må styrkes i hele skolen. IKT er både en informasjonskanal, men også et kreativt og pedagogisk verktøy.
Formålsparagrafen i grunnskolen avspeiler det kristne verdigrunnlaget og kulturarven her i landet. Dette står fast. Faget kristendomskunnskap med religion og livssynsorientering (KRL) må videreutvikles og styrkes som basisfag. KrF vil ha flere voksne, lærere, assistenter og andre i grunnskolen. Det er viktig med tiltak som sikrer at vi har lærere av begge kjønn på alle nivå i skolen. Vi må ta vare på den desentraliserte skolestrukturen for grunnskolen og endringer i denne strukturen må bare skje som en del av en helhetlig plan.
Utfordringene på ungdomstrinnet er særlig store og vil kreve spesiell oppmerksomhet. Trivsel og motivasjon er viktige stikkord. Elevene må tilegne seg basiskunnskaper og kunne anvende kunnskapen både i teoretiske oppgaver og i praktiske situasjoner. Opplæring i ungdomsskole og videregående skole bør ses mer i sammenheng, særlig for elever med spesielle behov. Det må være større rom for alternative opplæringstilbud, og mulighet for å bygge på deler av fag når eleven fortsetter i videregående skole.
På videregående nivå er hovedutfordringen å holde tilfredsstillende faglig nivå i fagkombinasjoner som kvalifiserer til høgre utdanninger og redusere et økende teoripress i yrkesfaglige studieretninger. Undervisningen i yrkesfaglige studieretninger må differensieres mer, og man må få til en mer yrkesrettet opplæring både i yrkes- og allmennfagene. KrF går inn for at religion, livssyn og etikk tas inn i læreplanene for alle studieretningene i den videregående skolen. Kristelig Folkeparti legger i utgangspunktet elevenes rett til å velge utdanning til grunn for dimensjoneringen av fagtilbudet. Men det er viktig med god rådgivning i ungdomsskolen og aktiv markedsføring fra arbeidslivets parter for å få elever til å velge fag og utdanninger innen de områder der arbeidslivet spør etter arbeidskraft. KrF vil aktivt arbeide for å skape holdningsendringer i forhold til tradisjonell tenking om kvinne- og mannsyrker. Det er en utfordring å få ungdom til å velge utradisjonelle studieretninger. Fylkeskommunen må satse sterkere på å skaffe til veie lærlingeplasser, og elever som ikke har lærlingeplass må følges tettere opp.
Læremateriellet og elevenes tilgang til IKT og Internett må bli bedre. Kristelig Folkeparti vil prioritere utbygging av stipendordninger for å redusere utgiftene for elevene til videregående opplæring. For de som vil ha en mer internasjonal opplæring i videregående skole, må det bli flere IB-tilbud (International Baccalaureate) og bedre mulighet for å ta deler av videregående opplæring i utlandet. Ordningen med opplæringskontrakt i videregående skole må utvikles videre slik at alle kan få dokumentert hva de har oppnådd av kompetanse.
Nødvendig skolefritidsordning
Med mange yrkesaktive foreldre er skolefritidsordning (SFO) et nødvendig tilbud om tilsyn på småskoletrinnet. SFO er et fritidstilbud, og kan samarbeide med kultur- og musikkskoler, idrettslag og frivillige organisasjoner om tilbud til de minste barna i denne tida. Finansieringen av SFO bør skje ved statsstøtte, foreldrebetaling og kommunal egenandel.
Aktiv innsats for skolemiljøet
Trivsel er en forutsetning for arbeidsglede og læring. Det er nødvendig å arbeide med læringsmiljøet i videste forstand, og innsatsen for å skape gode skolemiljø og motvirke negativ atferd må vi derfor prioritere høyt. Skolen skal utfordre elevenes arbeidsglede og læringsevne ut fra individuelle behov, interesser og forutsetninger. Elevene må få reell innflytelse i utformingen av skolehverdagen. Elevrådet må styrkes som arena for medbestemmelse. Kristelig Folkeparti er opptatt av å styrke kompetansen til skolens personale. Det må åpnes for et sterkere og kvalitativt bedre samarbeid mellom skole og hjem. Et slikt samarbeid er nødvendig bl.a. for å møte mobbe- og voldsproblemene både i skolen og i lokalsamfunnet ellers. Her kan også andre lokale instanser trekkes inn. En god skolehelsetjeneste er et viktig forebyggende tiltak i skolen. KrF vil at et godt skolemiljø sikres ved lov.
En god skole krever dyktige lærere
For å utvikle en god skole trenger vi mange og dyktige lærere. Utfordringen ligger både i å utvikle en god lærerutdanning og bidra til at læreryrket blir verdsatt og respektert. Dette er viktig for en tilfredsstillende rekruttering til læreryrket. Kristelig Folkeparti vil arbeide for at skolen får et attraktivt arbeids- og læringsmiljø. Lærere og skoleledere må sikres en konkurransedyktig lønn. Det må sikres grunnleggende administrative og merkantile ledelsesressurser på den enkelte skole, og det må bli mulighet for lengre permisjoner som etter hvert kan utvides til sabbatsår. Organisering og innhold i lærerutdanningen må vurderes og videreutvikles i tråd med nye behov. Det må differensieres mer med tanke elevtrinn, tema og faglig fordypning. Vi vil ha et nært samarbeid mellom lærerutdanningen og skolen slik at lærerstudentene får en bedre forberedelse til å møte skolehverdagen.
Å være lærer i dag krever vilje til endring og økt kompetanse både i forhold til ulike fag, bruk av ulike læringsstrategier, anvendelse av ny teknologi og kunnskaper om lokalt utviklingsarbeid. KrF vil legge vekt på at skolens personale får gode tilbud om kontinuerlig etter- og videreutdanning. Det er bl.a. behov for mer kompetanse om hvordan man kan gi bedre hjelp til funksjonshemmede og de som sliter med lærevansker og samhandlingsvansker. Ansvaret for organisering og finansiering av etterutdanning for lærere bør overføres fra staten til kommunene slik at skolens ledelse kan prioritere ut fra behovene hos den enkelte lærer og skole. Spesialistkompetansen i Pedagogisk-psykologisk veiledningstjeneste (PPT) bør i større grad utnyttes som en ressurs i skolen. For å utfylle lærerne i arbeidet bør det åpnes for å utnytte andre faggruppers kompetanse i skolen.
Foreldrene har oppdragermandatet. Offentlig eller privat skole?
Hovedansvaret for barnas oppdragelse og opplæring ligger hos foreldrene. Skolen må derfor alltid sees i lys av foreldremandatet og foreldreretten. En offentlig skole som oppleves så trygg og god at foreldrene ønsker å sende barna sine dit, er en realisering av foreldreretten. Kristelig Folkeparti ønsker å opprettholde den offentlige skoen som et naturlig valg for de fleste foreldre. Det må samtidig skapes en klar forståelse av at det er klare begrensninger for skolens og samfunnets handlingsrom i forhold til barna. Resultatet av skolens innsats vil alltid være avhengig av samspillet mellom hjem og skole. KrF er opptatt av å styrke dette samspillet og stimulere til at foreldrene medvirker i skolens arbeid.
Private skoler som er begrunnet ut fra livssyn eller alternativ pedagogikk, er et verdifullt supplement til den offentlige skolen, ikke en trussel mot den. KrF understreker foreldrenes rett til å velge slike alternativ for sine barn. Driftstilskuddet bør være av en slik størrelse at foreldrenes valgmulighet blir reell. KrF vil videreføre dagens privatskolelov og legge vekt på at private skoler får muligheter til å utvikle sine skoletilbud på linje med de offentlige. Godkjenningsordningen for slike skoler bør forenkles. Husleieutgifter må legges inn i grunnlaget for tilskuddsordningen for friskoler.
Vurdering og karakterer
Det er viktig for elevene å bli vurdert i skolen. Dette gjelder både veiledning under selve læringsprosessen og tilbakemelding på utført arbeid. Vi må se på vurderingsformene slik at veiledningen blir nyttig for elevene. KrF vil holde fast ved at elevene skal få vurdering uten karakterer opp til ungdomstrinnet i grunnskolen. På ungdomstrinnet skal de fortsatt få vurdering med karakterer i tillegg til uformell og mer utfyllende kommentarer underveis i læringen. For å få alternative erfaringer er det samtidig ønskelig med lokale og avgrensede forsøk med vurdering uten bruk av karakterer i ungdomsskolen.
Kilde: Hentet fra Kristelig Folkepartis nettsted. Sitert fra partiets program for 2001-2005 på: www.krf.no/krfweb/politikk/program01_05/kapittel_5.asp.
Les hva Kristelig Folkeparti mente i 2001.
